Publisert på nettstedet Solidarite Ukraine Belgique, 18. oktober 2026. Artikkel av Laurent Vogel, RESU-Belgique
På den ene sida står jungelens lov. På den andre en seiglivet motstand for et annet samfunn, for solidaritet mellom folkene og for livet.
Vinteren som står for døra, ser ut til å bli svært hard for det ukrainske folket. Frontlinjene har knapt flytta seg på to år. Russland betaler med tusenvis av soldaters liv for hver kvadratkilometer landet erobrer. Samtidig har Putins regime trappa opp bombeangrepene.
Målet er å ødelegge infrastrukturen som folk er avhengige av for å overleve: energiforsyning, vannrenseanlegg, oppvarming og kollektivtransport. The New York Times skrev 2. oktober om en russisk militærplan for å lamme strømproduksjonen i Ukraina. Det ukrainske luftvernet har ikke nok ressurser til å møte den økende kapasiteten i den russiske våpenindustrien og de teknologiske framskrittene den gjør. De europeiske landene leverer for få missiler til Ukraina til at landet kan forsvare seg effektivt. Samtidig har USAs angrep på Iran dreid etterspørselen mot landa i Gulfen og Saudi-Arabia, som er villige til å betale mer.
Trumps siste initiativer gir Putin betydelig støtte. Av frykt for at Republikanerne skal tape mellomvalget, kunngjorde USAs president 9. oktober en avtale om import av russisk diesel til USA. Begrunnelsen er at dette skal få dieselprisen ved pumpene ned.
Det er åpenbart ikke krigen i Ukraina som er årsaken til de økte drivstoffprisene. De skyldes USAs militære angrep på Iran og at Trump-administrasjonen ikke klarer å trekke USA ut av konflikten. Russisk diesel utgjør bare en svært liten del av USAs forbruk. Avtalen åpner for at deler av sanksjonene kan bli opphevet. Det vil gi Kreml betydelig større muligheter til å finansiere krigen.
Andre urovekkende signaler har også kommet: Avbrudd i overføringa av informasjon om russiske bombeangrep mot ukrainske byer og en stans i Starlink-dekninga for operasjoner knytta til det ukrainske luftvernet.
Foreløpig er det umulig å vite om dette er advarsler for å tvinge Ukraina til å gi etter for Trumps press, eller om USA er i ferd med å legge om kursen mer varig. Trumps utenrikspolitikk er så kaotisk og uforutsigbar, og blander hans politiske syn og personlige interesser på en så skruppelløs måte, at den har utløst motstand blant republikanske representanter og senatorer.
Samtidig nyter ytre høyre i Europa godt av en politisk situasjon som favoriserer dem ved valg. De deler Putins grunnleggende verdier og kan komme til makta i Frankrike og andre europeiske land, enten aleine eller i allianse med tradisjonelle høyrepartier.
I et intervju med Financial Times kunngjorde Marine Le Pen 14. oktober at hun vil stanse støtta til Ukraina dersom hun blir valgt. Samme dag fikk en resolusjon i delstatsparlamentet i Sachsen-Anhalt i Tyskland absolutt flertall. Den krevde at Tyskland skulle stanse støtta til Ukraina. Resultatet skyldtes at ytre høyre-partiet AfD og BSW, et konservativt og fremmedfiendtlig venstreparti, samla seg om kravet.
I Spania ligger alliansen mellom Partido Popular (det tradisjonelle høyrepartiet) og ytre høyre-partiet Vox godt an på meningsmålingene foran valget 29. november. Siden Russland starta fullskalakrigen, har Vox motsatt seg den militære støtten den sosialistiske regjeringa gir Ukraina. Men partiet fører først og fremst valgkamp mot innvandrere og feminisme.
Også deler av venstresida utafor sosialistpartiet er imot den militære støtten. De tar til orde for en ny variant av «ikke-intervensjonspolitikken» som bidro til Francos seier i 1939.
Spanias statsminister er blitt Trumps fremste mål for angrep i Europa. Det skyldes utenrikspolitikken hans, men først og fremst at han har vedtatt å regularisere oppholdet til nesten 800 000 papirløse mennesker. Dette er et enestående tiltak i verdenssammenheng.
Siden sommeren 2026 har Trumps systematiske angrep på Pedro Sánchez vært den mest omfattende amerikanske innblandinga i politikken til et EU-land. Angrepene får støtte fra et bredt spekter av politiske krefter i Europa, fra Italias ytre høyre-leder Giorgia Meloni til Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen.
Uansett hvilket syn de har på Ukraina, er de som står for en fremmedfiendtlig politikk i Europa, del av den samme politiske utviklingen som Putin og Trump. De avviser rettsstaten, respekten for grunnleggende menneskerettigheter og kontrollen fra et uavhengig rettsvesen.
I denne situasjonen er solidaritet med Ukraina «nedenfra og opp» viktigere enn noen gang.
Vi kjenner våre egne begrensninger. Den materielle hjelpen vi gir, støtter ulike former for folkelig motstand i Ukraina lokalt. Likevel er den bare en dråpe i havet sammenligna med behovene.
Men hjelpen bidrar til å forankre en viktig erkjennelse: Ukraina er nær oss. Denne krigen angår oss direkte, og det som står på spill, får store konsekvenser for vår egen framtid.
På den ene sida står jungelens lov og en kynisk prioritering av økonomiske modeller som bygger på fossile energikilder. På den andre står en seiglivet og urokkelig motstand for et annet samfunn, for solidaritet mellom folkene og for livet.