Publisert på FB-sida til International Network in Solidarity with Ukraine, 2. november 2026.
Sjøl etter mer enn fire år med okkupasjon valgte flertallet av de evakuerte innbyggerne i den sultrammede frontlinjebyen å dra til ukrainsk territorium under myndighetenes kontroll.
På flukt fra sult og okkupasjon
Hundrevis av innbyggere ble evakuert fra Olesjky, en frontlinjeby som er rammet av sult. En humanitær evakueringsaksjon fikk rundt 800 mennesker ut av byen.
Det er ikke offentliggjort nøyaktige tall for hvor mange som dro til ukrainsk territorium under myndighetenes kontroll, og hvor mange som dro til Russland eller de områdene Russland okkuperer.
Til tross for manglende åpenhet er de viktigste faktaene klare. Antallet som valgte Ukraina, var betydelig høyere enn Moskva ønsker å gi inntrykk av.
17 busser til Ukraina, bare 4 til Russland
De faktiske forholda gjenspeiles i kolonnene av kjøretøy.
17 busser satte kursen mot Ukraina og bare 4 mot Russland, skrev den russiske krigskorrespondenten Romanov. Han uttrykte sinne over at flertallet av lokalbefolkninga fortsatt var lojale mot sitt ukrainske hjemland, sjøl etter fem år med okkupasjon.
Romanov sletta seinere innlegget da han innså at disse tallene virket mot Russlands interesser.
Kremls forsøk på å vri på tallene
Russisk propaganda forsøkte umiddelbart å forvrenge fakta. Den prøvde å skape en myte om at mange hadde dratt til Russland, mens resten bevisst hadde blitt værende i byen for å støtte okkupasjonsregimet.
Men det å dra til Russland eller å velge å bli værende i byen er i seg sjøl ikke noe entydig uttrykk for lojalitet til Moskva.
Familiebånd, ikke lojalitet til Moskva
De som satte kursen mot Russland, skulle ofte ikke til sjølve Russland, men til nærliggende okkuperte ukrainske byer som Henitsjesk eller Skadovsk, der slektningene deres bor.
Å bo hos familien framsto som et enklere alternativ enn midlertidig innkvartering for fordrevne i ukrainsk territorium under myndighetenes kontroll.
Motivasjonen deres var først og fremst praktisk, ikke ideologisk.
Å bli hjemme under okkupasjon er ikke et politisk valg
Rundt 1 000 mennesker ble værende i byen.
Mange av dem som ble igjen, var eldre, hadde begrensa bevegelighet eller var fysisk ute av stand til å komme seg til evakueringsstedet.
Andre klarte rett og slett ikke å forlate hjemmene sine, til tross for den livsfarlige situasjonen. Dette er også noe man ofte ser i andre frontlinjebyer.
At de blir værende i hjemmene sine, betyr ikke at de er lojale mot okkupantene.